Nye perspektiver

Sitter og ser på Fredrik Krunenes.

Han sitter og svetter, drar seg med gjevne mellomrom i håret. Beina går raskt frem og tilbake. Ansiktet har et noe ubestemt drag, noe mellom fortvilelse og lettelse.

Jeg sitter her og surfer på nettet, skriver på bloggen, og ser med gjevne mellomrom opp på en gjeng stressa studenter.

De har eksamen - jeg er eksamensvakt.

Det er ikke lenge siden jeg satt på deres sted, satt og ble svært forvirra når jeg ble spurt om den engelske reformasjonen, jeg var da svært sikker på at reformasjonene foregikk i mer sentrale deler av europa...

Perspektivene endrer seg, vi er i samme rom, og i samme anledning. Det er eksamenstid på SALT-Oslo, men nå er jeg her som vakt, passe på at alt går riktig for seg. Jeg har ingen grunn til å være nervøs, ingen svetting. Jeg er ikke her for å bli målt og vurdert. Jeg er bare her.
Deilig.

Nå er det strengt tatt en liten prestasjon at jeg sitter her. Jeg er fortsatt sykemeldt, og mange dager er fortsatt tunge og vanskelige. Blir fort sliten, og tåler langt mindre. Men jeg kjenner at jeg klarer dette. Jeg klarer å gjøre NOE igjen.

Nye perspektiver
Livet mitt er i ferd med å få en rekke nye perspektiver.
Hva er viktig, hva gjør jeg egentlig med livet mitt?

Når ting stopper, er det en god anledning, om ikke nødvendig å tenke gjennom perspektivene sine.

I går var jeg ute på kafè med en god venninne, hun jobber med personer som har alvorlige ansiktsskader, og er alvorlig syke. Hun fortalte om den livsgleden mange av disse hadde. Den indre motivasjonen de hadde for å ha et godt liv. De har klart å avsløre den store løgnen om hvor viktig den ytre fasaden er.

Hun fortalte også om en dame i 30-årene som var rammet av en alvorlig kreft-type. Hun hadde kanskje 1-2 år igjen å leve. Tiden sin nå bruker hun som motivator. Holder foredrag for å motivere bedriftsledere og andre.

Slike historier gir meg nye perspektiver.
Gir meg mot til å våge å tenke gjennom mitt liv.

Nå trodde jeg Fredrik skulle levere inn eksamen sin, slik at jeg kunne gå hjem. Men han strekte seg bare.
Hva har det å si om livet, egentlig?