Sola skinner igjen

Selvsagt skinner ikke sola.
Etter å ha tilbragt en noe laber sommer på sørlandet, ville jeg ikke sittet inne, om sola skinte.

Nei, dette har vært en sommer som ble noe annerledes enn jeg hadde tenkt.
Nå har jeg ikke gjort spesielt mye siden februar.
Med ikke spesielt mye, mener jeg særdeles lite.
Hadde sett frem til en sommer med sol, bading og is-spising...

1 juli 2007 var en stor dag i mitt liv.
En merkedag.
En tung bør ble tatt av mine skuldre.
Stramme bånd ble løsnet.
Hmmm...
kanskje litt overdrevent, men min lillebror overtok gården hjemme på Sikvaland. Jeg har sagt fra meg min odelsrett
http://no.wikipedia.org/wiki/Odelsrett

Er litt rart også. Selv om jeg nok ikke har særlig anlegg for å drive med dyr, så har jeg jo vokst opp på stedet.
Jeg har nå et mindre valg til å finne hva jeg skal bedrive livet mitt med.
Er litt som å sage av en grein på treet. En grein jeg ikke sitter på, med dog en grein...
I alle tilfeller er hvertfall min kone svært glad for det som har skjedd!

-hun har nok ikke akkurat sett for seg et liv som bondekone... :)

Så ting har nok blitt til det beste.
Senere i dag reiser vi til Sikvaland -så får se om jeg kjenner igjen mitt bardomshjem, etter noen uker i lillebrors eie...


Jeg har fått en del kommentarer på min forrige post. Det har jeg satt veldig stor pris på.
Hyggelig å høre at noen bryr seg om en.

Jeg ble friskmeldt 2 juli.
Gleder meg til å begynne å jobbe igjen.

Sola skinner igjen.

Nye perspektiver

Sitter og ser på Fredrik Krunenes.

Han sitter og svetter, drar seg med gjevne mellomrom i håret. Beina går raskt frem og tilbake. Ansiktet har et noe ubestemt drag, noe mellom fortvilelse og lettelse.

Jeg sitter her og surfer på nettet, skriver på bloggen, og ser med gjevne mellomrom opp på en gjeng stressa studenter.

De har eksamen - jeg er eksamensvakt.

Det er ikke lenge siden jeg satt på deres sted, satt og ble svært forvirra når jeg ble spurt om den engelske reformasjonen, jeg var da svært sikker på at reformasjonene foregikk i mer sentrale deler av europa...

Perspektivene endrer seg, vi er i samme rom, og i samme anledning. Det er eksamenstid på SALT-Oslo, men nå er jeg her som vakt, passe på at alt går riktig for seg. Jeg har ingen grunn til å være nervøs, ingen svetting. Jeg er ikke her for å bli målt og vurdert. Jeg er bare her.
Deilig.

Nå er det strengt tatt en liten prestasjon at jeg sitter her. Jeg er fortsatt sykemeldt, og mange dager er fortsatt tunge og vanskelige. Blir fort sliten, og tåler langt mindre. Men jeg kjenner at jeg klarer dette. Jeg klarer å gjøre NOE igjen.

Nye perspektiver
Livet mitt er i ferd med å få en rekke nye perspektiver.
Hva er viktig, hva gjør jeg egentlig med livet mitt?

Når ting stopper, er det en god anledning, om ikke nødvendig å tenke gjennom perspektivene sine.

I går var jeg ute på kafè med en god venninne, hun jobber med personer som har alvorlige ansiktsskader, og er alvorlig syke. Hun fortalte om den livsgleden mange av disse hadde. Den indre motivasjonen de hadde for å ha et godt liv. De har klart å avsløre den store løgnen om hvor viktig den ytre fasaden er.

Hun fortalte også om en dame i 30-årene som var rammet av en alvorlig kreft-type. Hun hadde kanskje 1-2 år igjen å leve. Tiden sin nå bruker hun som motivator. Holder foredrag for å motivere bedriftsledere og andre.

Slike historier gir meg nye perspektiver.
Gir meg mot til å våge å tenke gjennom mitt liv.

Nå trodde jeg Fredrik skulle levere inn eksamen sin, slik at jeg kunne gå hjem. Men han strekte seg bare.
Hva har det å si om livet, egentlig?

Livet på skinner

2006 var et helt fantastisk år for Roald.

MIn jobb i menigheten gikk stadig bedre, det kom nesten hver uke noen nye ungdommer innom kirka.
Jeg klarte å fullføre SALT, og det også med akseptable karakterer, så bra gikk det at jeg bestemte meg for å studere videre. Ta en master i ledelse.

Det som absolutt toppet året 2006 var selvsagt Monica. Vi ble forlovet 5 mars, og giftet oss 26 august. I et stort utebryllup, med 140 gjester, strålende sol, og en enda mer strålende brud!



Er vi ikke varkre vel?
Det synes hvertfall jeg!
Jeg har verdens mest fantastiske kone, og helt klart den peneste!

Her kommer bildet vi har på takkekortet, til dere som ikke har fått det enda, enten ga dere oss ikke gave, eller så kommer det straks til et sted nær deg :)



Og her et bilde forlover-Espen tok mens vi var hos fotografen..



Og så til slutt et bilde av oss, med den kule bilen Knut Halvor skaffa oss!



Som dere forstår var det en fantastisk dag!
Og ekteskapet vårt begynte med to uker i Kai Tore`s casa Potensiale i Spania. En helt strålende start på et så langt svært lykkelig ekteskap (og jeg har ingen grunn til å tro at ikke lykken fortsetter)

Men så tok 2006 slutt, og 2007 begynte.

Begynte med en januar hvor jeg ble syk av den minste ting, fikk influensa to ganger, virusinfeksjon osv...
En svært dårlig start på det nye året.

Så ble alt bare så mye værre.
I februar stoppet plutselig alt opp for meg,

I fra å være en ganske vellykket, nygift ungdomspastor, a rising star, satt jeg plutselig i en sofa og gråt hele dagen. Diagnosen min var vekslende angst og depresjoner.
Jeg hadde plutselig blitt utbrent, 26 år og psykisk syk. Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg heller hadde brukket beinet...

I dag er det 19 april. vinteren er over, våren er i full fremarsj, og noen dager kan vi kjenne at sommeren er rett rundt hjørnet. Før det plutselig blir 10 grader kaldere igjen, og vi igjen kjenner gufs fra vinteren.

Omtrent sånn har jeg det for tiden. Jeg har blitt mye bedre, og ting går fremover. Men desverre i store svingninger. Selv om jeg kjenner sommeren nærmer seg, ligger den kalde, vonde vinteren like under overflaten.

I alle tilfeller har jeg planer om å komme meg opp igjen, bli frisk, nok ikke den samme jeg var før, men jeg skal bli helt frisk.
Til den prosessen er jeg svært glad jeg har gode venner, venner som Bente, som lar meg bare være der, i steden for å være hjemme alene.
MIn familie som jeg er svært glad, både min gamle familie, og min nye svigerfamilie.
Jeg er også svært takknemlig til min psykolog Ånen Nøding. Han er til stor hjelp for meg. Han får meg til å skjønne at dette skal gå bra, at jeg ikke er helt gal, men følger et "normalt" mønster. Og han får meg til å føle meg som en pastor, en psykisk syk pastor som trenger hjelp og hvile, men like fullt en pastor.

Og til slutt, men aller mest, min Monica! Jeg klarer ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten deg, på hvordan det hadde vært i denne tiden viss ikke du var der. Var der for meg, sammen med meg.
Jeg elsker deg så utrolig høyt Monica!
Du er alt for meg!

Lenge siden...

Nå er det svært lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min. Faktisk hadde jeg glemt at jeg hadde noen. Før jeg plutselig oppdaget en link til bloggen min, fra Håvard Hadland`s australiablogg!

Nå skal jeg se om jeg kommer til å skrive mer fremover...

Har hvertfall svært mye tid plutselig.

Nå begynner lost, så jeg poster denne nå.
Kanskje, forhåentligvis blir det en ny start på bloggen min. Slik at alle spente lesere igjen får innblikk i mitt liv :)

-r

Følelser, forelskelse og svik

En venn av meg pleier si at "livet suger".

Jeg pleier å tenke at det er rart livsmotto, og jeg synes fortsatt at denne vennen er en av det merkligste vennene jeg har, men i blant forstår jeg hva han mener. Livet suger hvirkelig i blant.

Det som gjør livet så drit er jo alle disse elendige følelsene. Ikke forstår jeg helt hvordan de kommer der, eller hvordan de oppstår. Men det jeg forstår at de som oftest er meget irrasjonelle. En forelskelse er sjelden logisk. Den passer sjelden inn i kalenderen. Forelskelsen er overordnet logikken og kalenderen.

Nå er kan det være at forelskelse er bra, at det er noe som gir liv og kraft i hverdagen. At det er selve meningen med livet for noen. Eller krydderet. For meg er det nok mest krydderet.. Et krydder som kan virke fristende, men som jeg VET jeg ikke tåler. Som jeg vet jeg blir syk av, ofte sengeliggende. i lang tid...

Min skjebne er å være forelsket i noen som gang på gang gir en nytt håp. Gang på gang starter en med blanke ark. Nå skal alt bli nytt og annerledes. Det som har vert, betyr ikke noe. Det er noe nytt nå. Noe nytt som kan, og i mitt hode, vil gå bra denne gangen.

År etter år går jeg i den samme fella. Det starter så bra. Alt er lekende lett, og livet er en fryd og en glede.

Våren kalles det. da spirer det frem nytt liv, nytt håp.
Bladene på trærne og blomstene på bakken spirer frem, og slår ut. De tror dette er livet, slik skal de ha det for alltid. Det vil bare bli varmere og varmere...

Men så stagnerer det, bladene begynner å visne. Blomsten blir spist av en stor feit ku, som tilfeldig passerer der den stod, fredfull og håpefull.

Livet rakner igjen, høsten er kommet.
En visste det innerst inne når våren var der, at høsten vill komme.

At sviket kom der igjen...
En sitter da igjen med den samme følelsen, følelsen av å være dømt til svik og nederlag.
Jeg er Bryne-supporter,
0-0 mot Skeid, og ikke opprykk i år heller, selv etter nok en strålende og håpefull vårsesong...

Og livet suger!

valg, gudstjeneste og Babylon

Nå har jeg holdt min fanklubb (som flere ganger daglig er inne og ser etter nye poster!!) lenge nok på pinebenken, så her kommer endelig en ny post!

Jeg vil naturlig nok ikke kommentere valget noe nærmere, mer enn å si at demokrati SUGER!! Hvertfall når folk så utrolig sjelden er enig med meg... :) -og jeg må nok bare konstantere at det norske folk umulig kan vite sitt eget beste... jaja nok om det.

Fordi det som tross alt er mye viktigere enn valget er at Bryne KAN bli det laget i verden som fører til at vinneren av Champions league rykker ned i 1. Divisjon. Dette ville gjøre meg SÅÅ stolt! -og nesten helt glemme de slemme poltikerne både til høyre og venstre!

Om noen timer skal vi ha en slags Gudstjeneste i kirka her i Halden. Det blir veldig spennende, særlig siden jeg som leder (med ofte ganske klare meninger) kommer dit med veldig åpent sinn for sammen å finne ut av hvordan vi skal feire Gudstjenesten. Til dere som ble veldig nervøse nå, kan jeg berolige dere om at jeg har en rekke ideer og noen klare tanker om hvordan vi kan gjøre en del ting. MEN jeg er også utrolig åpen for innspill fra de som kommer. Tror dette kommer til å bli veldig spennende fremover.

Som utganspunkt skal jeg innlede (passer bedre enn begrepet "preke") litt om eksil-teologi. Om hvordan jødefolket ble ført bort fra sitt land, og inn i Babylon. I denne prosessen ble hele deres livsfundament og ikke minst hele deres identitet som Guds folk brytt opp. De hadde sin Gudsrelasjon til tempelet (som de trodde var den største og vakreste bygningen i verden). Da de ble bortført til Babylon, ble de ikke bare skåret bort fra stedet der Gud BODDE, de oppdaget også at bygningen i Babylon var både større og vakrere enn deres eget tempel.

Midt i denne situasjonen kommer Gud med følgende budskap til dem:

” Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle dem jeg har ført bort fra Jerusalem til Babylonia; Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem! Ta dere koner og få sønner og døtre! Finn koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere øke i tall og ikke minke. Se til at byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.” Jeremia 29: 4 – 7:

Dette førte til en fullstendig omforming av jødedommen, og en nyorintering i forhold til Gud.

Det vi skal prate om i dag er:
Hva er en kirke for deg?
Hvordan kan vi som kirke være relevante for deg?
Hva kan eventuelt du gjøre for å gjøre kirken relevant?
Hva vil det si å feire Gudstjeneste sammen i den nye tiden?
Hvordan kan en ”Se til at byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang”?

Spennende?

lørdagskveld

Hva skal en finne på en lørdagskveld?
Dette må være en av bakdelene med å flytte fra oslo til halden. For i Oslo skjer det ganske mye, og det er noe en ikke akkurat kan si om Halden, egentlig. Det er vist gratiskonsert med a-ha i Oslo i kveld, mens i Halden spiller det svenske Blues/Rock bandet Sky High. Hmmm.. oppe med en hånd dere som har hørt om Sky High...

Så kanskje jeg rett og slett skal sette meg på et tog til Oslo...

I går kveld åpnet ungdomsklubben igjen. Det kom ikke så veldig mange, tror det var en 15 stk. Men de som kom så ut til å trives, og kommer nok igjen! Spesielt gøy var det at det kom en guttegjeng der det var to som ville konfirmeres hos oss. Og de hadde en kamerat til som ville. Så da blir det tre gutter, i tillegg til to-tre jenter. Så da får jeg også lov til å være konfirmantlærer. Det gleder jeg meg til!

Så blir det spennende å se hvordan det går med ungdomsklubben (som nok kommer til å forbli hetende tabben) blir fremover. Jeg tror nok det kommer til å komme en del mer folk fremover :)

foreldremøte og valg

I dag hadde vi foreldremøte. Jeg trodde foreldremøte var noe en hadde på skolen jeg... Og det er det nok, men i dag hadde vi foreldremøte i kirka. Det var et par av foreldrene til noen av ungdommene jeg er pastor for, som mente at det var en bra ting. Og helt ærlig var jeg helt enig med dem. Derfor arrangerte vi foreldremøte i dag. Er ikke så mye mer å si om det, enn at det var bra :)

Altså dagens lærdom: foreldremøter er en bra ting (jeg fikk liksom et litt annet inntrykk da mine foreldre gikk på slike møter på skolen min...)

Så var det valget. Egentlig kom det før foreldremøtet, faktisk rett etter jeg og kollega monica hadde spist lunsj med ungdomspastoren i pinsemenigheten her i byen. Pinsemenigheten her i byen har det klingende navnet salen. Med en N i slutten, i steden for det kristelige navnet Salem... Men jeg tror de klarer seg fint for det! Uansett er det enklere å forstå hva en sal er, enn TABERNAKLET. Tror jeg skal ta en liten spørreundersøkelse på ungdomsklubben vi driver, for å finne ut hvor mange som vet hva et tabernakel er. Jeg er glad de bare kaller det tabben jeg!

Ganske utrolig at jeg klarer å rote meg så lett bort. Det jeg skulle skrive var at jeg var og stemte i dag. Forhåndsstemte. Siden det er så hemmelig valg, så skal jeg jo ikke røpe hva jeg stemte. Det er jo bare mitt eget valg. Men jeg stemte KRF, og gå du hen og gjør likeså! (som Jesus også ville gjort...)

Ja, det var den dagen. I morgen startet ungdomsklubben. Vi skal ha en navnekonkurranse for å finne ut hva den skal hete fremover. Foreløpig ligger Tabben bra ann. Men det skal jeg skrive mer om en annnen gang

-r

mandag

I dag begynner uke to i min fantastiske nye tilværelse. (denne tilværelsen regnes fra når Monica også kom til Halden, slik at jeg ikke var der alene lengre..)

Bare så det er avklart med en gang, og for å avverge stor fortvilelse rundt i det ganske land. Denne Monica som jeg skriver om er ikke min kjæreste, men min fantastisk gode pastor kollega. Sammen er vi ungdomspastorer i Halden Baptistmenighet. Noe som er veldig gøy :)

Nå kan jeg jo fortelle en litt morsom historie om akkurat det. Den kjente (og utrolige fantastiske) guds mann, Edin Løvaas, går fast i menigheten vår. Det er selvfølgelig ganske så stas!

Denne historien er sann (som mye annet jeg sier..) og skjedde litt tidligere i sommer, på en bønnesamling. Der bad Edin veldig for det unge ekteparet som Gud hadde sendt til menigheten. Om at de (det vil si jeg og Monica) måtte bli velsignet osv..

Etter den lange og salige bønnen fortsatte Terje Engmo (enda en god mann i menigheten) og ba: "Kjære Gud, du ser disse to unge som har kommet til menigheten DU vet at de ikke er gift, og heller ikke kjærester, men jeg ber om du skal velsigne dem likevell..."

Etter dette husker hvertfall Edin hva vår sivilstand er :)


Det jeg egentlig tenkte å skrive om i denne posten vat juba, eller betweenagere, eller post-tenåringer (det siste kom jeg på nå)

Det er altså de som snart skal begynne på ungdomsskolen. En utrolig viktig gruppe, der vi ofte mister mange i vårt arbeid. Disse er utrolig viktige der de er. Samtidig som de danner et utrolig viktig grunnlag for ungdomsarbeidet videre.

Derfor gleder jeg meg til å være med på jubaleder møte i kveld!! For da får jeg treffe alle de flotte menneskene som gir av sin egen tid for disse viktige menneskene. Samtidig vet jeg allerede nå at det er en prekær ledermangel der. Særlig når det gjelder menn. Hva er grunen til at det er vanskelig å få menn til å engasjere seg i slikt arbeid? er det ikke tøft nok?

Det er en annen ting.... hvorfor blir så mye av det arbeidet vi gjør så femi..? Og hvorfor forsvinner så mange gutter så tidlig fra arbeidet vårt? Så er du som leser dette en kristen, en mann, eller noe som ligner.. Så aller helst kom til Halden. viss du allerede er i Halden, ring meg så skal vi finne på mye gøy med juba-gjengen! Viss du ikke er i Halden, og ikke vil komme hit... så finn ut hvor din nærmeste kirke er, se om de har et slikt arbeid, OG BLI MED DER!! (viss de ikke har, er det bare en ting å gjøre.....:d)

Ja, det var nok blogging for i dag.

-r

Jeg har blitt blogger :)

Det skjer som vanlig ganske mye i livet mitt for tiden, og da passer det fint å endelig opprette min egen blog, slik at alle som vil kan få et lite innblikk i mitt spennende liv.

Akkurat nå sitter jeg oppe på et kontor på skolen min. Vi på tredje året (dvs jeg og fred har rømt fra all den kjedelige informasjonen som ble gitt ved skolestart...) Men det tok ikke spesielt lang tid før et par andre års studenter og snek seg ut. Personlig er jeg ganske bekymret over moralen ved dette stedet...

jeg kom til skolen til lunsj i dag, nå skulle jeg skrevet mer, men nå skjer det så mye her at jeg stikker...