Følelser, forelskelse og svik

En venn av meg pleier si at "livet suger".

Jeg pleier å tenke at det er rart livsmotto, og jeg synes fortsatt at denne vennen er en av det merkligste vennene jeg har, men i blant forstår jeg hva han mener. Livet suger hvirkelig i blant.

Det som gjør livet så drit er jo alle disse elendige følelsene. Ikke forstår jeg helt hvordan de kommer der, eller hvordan de oppstår. Men det jeg forstår at de som oftest er meget irrasjonelle. En forelskelse er sjelden logisk. Den passer sjelden inn i kalenderen. Forelskelsen er overordnet logikken og kalenderen.

Nå er kan det være at forelskelse er bra, at det er noe som gir liv og kraft i hverdagen. At det er selve meningen med livet for noen. Eller krydderet. For meg er det nok mest krydderet.. Et krydder som kan virke fristende, men som jeg VET jeg ikke tåler. Som jeg vet jeg blir syk av, ofte sengeliggende. i lang tid...

Min skjebne er å være forelsket i noen som gang på gang gir en nytt håp. Gang på gang starter en med blanke ark. Nå skal alt bli nytt og annerledes. Det som har vert, betyr ikke noe. Det er noe nytt nå. Noe nytt som kan, og i mitt hode, vil gå bra denne gangen.

År etter år går jeg i den samme fella. Det starter så bra. Alt er lekende lett, og livet er en fryd og en glede.

Våren kalles det. da spirer det frem nytt liv, nytt håp.
Bladene på trærne og blomstene på bakken spirer frem, og slår ut. De tror dette er livet, slik skal de ha det for alltid. Det vil bare bli varmere og varmere...

Men så stagnerer det, bladene begynner å visne. Blomsten blir spist av en stor feit ku, som tilfeldig passerer der den stod, fredfull og håpefull.

Livet rakner igjen, høsten er kommet.
En visste det innerst inne når våren var der, at høsten vill komme.

At sviket kom der igjen...
En sitter da igjen med den samme følelsen, følelsen av å være dømt til svik og nederlag.
Jeg er Bryne-supporter,
0-0 mot Skeid, og ikke opprykk i år heller, selv etter nok en strålende og håpefull vårsesong...

Og livet suger!

valg, gudstjeneste og Babylon

Nå har jeg holdt min fanklubb (som flere ganger daglig er inne og ser etter nye poster!!) lenge nok på pinebenken, så her kommer endelig en ny post!

Jeg vil naturlig nok ikke kommentere valget noe nærmere, mer enn å si at demokrati SUGER!! Hvertfall når folk så utrolig sjelden er enig med meg... :) -og jeg må nok bare konstantere at det norske folk umulig kan vite sitt eget beste... jaja nok om det.

Fordi det som tross alt er mye viktigere enn valget er at Bryne KAN bli det laget i verden som fører til at vinneren av Champions league rykker ned i 1. Divisjon. Dette ville gjøre meg SÅÅ stolt! -og nesten helt glemme de slemme poltikerne både til høyre og venstre!

Om noen timer skal vi ha en slags Gudstjeneste i kirka her i Halden. Det blir veldig spennende, særlig siden jeg som leder (med ofte ganske klare meninger) kommer dit med veldig åpent sinn for sammen å finne ut av hvordan vi skal feire Gudstjenesten. Til dere som ble veldig nervøse nå, kan jeg berolige dere om at jeg har en rekke ideer og noen klare tanker om hvordan vi kan gjøre en del ting. MEN jeg er også utrolig åpen for innspill fra de som kommer. Tror dette kommer til å bli veldig spennende fremover.

Som utganspunkt skal jeg innlede (passer bedre enn begrepet "preke") litt om eksil-teologi. Om hvordan jødefolket ble ført bort fra sitt land, og inn i Babylon. I denne prosessen ble hele deres livsfundament og ikke minst hele deres identitet som Guds folk brytt opp. De hadde sin Gudsrelasjon til tempelet (som de trodde var den største og vakreste bygningen i verden). Da de ble bortført til Babylon, ble de ikke bare skåret bort fra stedet der Gud BODDE, de oppdaget også at bygningen i Babylon var både større og vakrere enn deres eget tempel.

Midt i denne situasjonen kommer Gud med følgende budskap til dem:

” Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle dem jeg har ført bort fra Jerusalem til Babylonia; Bygg dere hus og bo i dem, plant hager og spis frukten fra dem! Ta dere koner og få sønner og døtre! Finn koner til sønnene og gift bort døtrene deres, så de kan få sønner og døtre. Der skal dere øke i tall og ikke minke. Se til at byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.” Jeremia 29: 4 – 7:

Dette førte til en fullstendig omforming av jødedommen, og en nyorintering i forhold til Gud.

Det vi skal prate om i dag er:
Hva er en kirke for deg?
Hvordan kan vi som kirke være relevante for deg?
Hva kan eventuelt du gjøre for å gjøre kirken relevant?
Hva vil det si å feire Gudstjeneste sammen i den nye tiden?
Hvordan kan en ”Se til at byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang”?

Spennende?