Livet på skinner
2006 var et helt fantastisk år for Roald.
MIn jobb i menigheten gikk stadig bedre, det kom nesten hver uke noen nye ungdommer innom kirka.
Jeg klarte å fullføre SALT, og det også med akseptable karakterer, så bra gikk det at jeg bestemte meg for å studere videre. Ta en master i ledelse.
Det som absolutt toppet året 2006 var selvsagt Monica. Vi ble forlovet 5 mars, og giftet oss 26 august. I et stort utebryllup, med 140 gjester, strålende sol, og en enda mer strålende brud!
Er vi ikke varkre vel?
Det synes hvertfall jeg!
Jeg har verdens mest fantastiske kone, og helt klart den peneste!
Her kommer bildet vi har på takkekortet, til dere som ikke har fått det enda, enten ga dere oss ikke gave, eller så kommer det straks til et sted nær deg :)
Og her et bilde forlover-Espen tok mens vi var hos fotografen..
Og så til slutt et bilde av oss, med den kule bilen Knut Halvor skaffa oss!
Som dere forstår var det en fantastisk dag!
Og ekteskapet vårt begynte med to uker i Kai Tore`s casa Potensiale i Spania. En helt strålende start på et så langt svært lykkelig ekteskap (og jeg har ingen grunn til å tro at ikke lykken fortsetter)
Men så tok 2006 slutt, og 2007 begynte.
Begynte med en januar hvor jeg ble syk av den minste ting, fikk influensa to ganger, virusinfeksjon osv...
En svært dårlig start på det nye året.
Så ble alt bare så mye værre.
I februar stoppet plutselig alt opp for meg,
I fra å være en ganske vellykket, nygift ungdomspastor, a rising star, satt jeg plutselig i en sofa og gråt hele dagen. Diagnosen min var vekslende angst og depresjoner.
Jeg hadde plutselig blitt utbrent, 26 år og psykisk syk. Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg heller hadde brukket beinet...
I dag er det 19 april. vinteren er over, våren er i full fremarsj, og noen dager kan vi kjenne at sommeren er rett rundt hjørnet. Før det plutselig blir 10 grader kaldere igjen, og vi igjen kjenner gufs fra vinteren.
Omtrent sånn har jeg det for tiden. Jeg har blitt mye bedre, og ting går fremover. Men desverre i store svingninger. Selv om jeg kjenner sommeren nærmer seg, ligger den kalde, vonde vinteren like under overflaten.
I alle tilfeller har jeg planer om å komme meg opp igjen, bli frisk, nok ikke den samme jeg var før, men jeg skal bli helt frisk.
Til den prosessen er jeg svært glad jeg har gode venner, venner som Bente, som lar meg bare være der, i steden for å være hjemme alene.
MIn familie som jeg er svært glad, både min gamle familie, og min nye svigerfamilie.
Jeg er også svært takknemlig til min psykolog Ånen Nøding. Han er til stor hjelp for meg. Han får meg til å skjønne at dette skal gå bra, at jeg ikke er helt gal, men følger et "normalt" mønster. Og han får meg til å føle meg som en pastor, en psykisk syk pastor som trenger hjelp og hvile, men like fullt en pastor.
Og til slutt, men aller mest, min Monica! Jeg klarer ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten deg, på hvordan det hadde vært i denne tiden viss ikke du var der. Var der for meg, sammen med meg.
Jeg elsker deg så utrolig høyt Monica!
Du er alt for meg!
MIn jobb i menigheten gikk stadig bedre, det kom nesten hver uke noen nye ungdommer innom kirka.
Jeg klarte å fullføre SALT, og det også med akseptable karakterer, så bra gikk det at jeg bestemte meg for å studere videre. Ta en master i ledelse.
Det som absolutt toppet året 2006 var selvsagt Monica. Vi ble forlovet 5 mars, og giftet oss 26 august. I et stort utebryllup, med 140 gjester, strålende sol, og en enda mer strålende brud!
Er vi ikke varkre vel?
Det synes hvertfall jeg!
Jeg har verdens mest fantastiske kone, og helt klart den peneste!
Her kommer bildet vi har på takkekortet, til dere som ikke har fått det enda, enten ga dere oss ikke gave, eller så kommer det straks til et sted nær deg :)
Og her et bilde forlover-Espen tok mens vi var hos fotografen..
Og så til slutt et bilde av oss, med den kule bilen Knut Halvor skaffa oss!
Som dere forstår var det en fantastisk dag!
Og ekteskapet vårt begynte med to uker i Kai Tore`s casa Potensiale i Spania. En helt strålende start på et så langt svært lykkelig ekteskap (og jeg har ingen grunn til å tro at ikke lykken fortsetter)
Men så tok 2006 slutt, og 2007 begynte.
Begynte med en januar hvor jeg ble syk av den minste ting, fikk influensa to ganger, virusinfeksjon osv...
En svært dårlig start på det nye året.
Så ble alt bare så mye værre.
I februar stoppet plutselig alt opp for meg,
I fra å være en ganske vellykket, nygift ungdomspastor, a rising star, satt jeg plutselig i en sofa og gråt hele dagen. Diagnosen min var vekslende angst og depresjoner.
Jeg hadde plutselig blitt utbrent, 26 år og psykisk syk. Jeg skulle så gjerne ønsket at jeg heller hadde brukket beinet...
I dag er det 19 april. vinteren er over, våren er i full fremarsj, og noen dager kan vi kjenne at sommeren er rett rundt hjørnet. Før det plutselig blir 10 grader kaldere igjen, og vi igjen kjenner gufs fra vinteren.
Omtrent sånn har jeg det for tiden. Jeg har blitt mye bedre, og ting går fremover. Men desverre i store svingninger. Selv om jeg kjenner sommeren nærmer seg, ligger den kalde, vonde vinteren like under overflaten.
I alle tilfeller har jeg planer om å komme meg opp igjen, bli frisk, nok ikke den samme jeg var før, men jeg skal bli helt frisk.
Til den prosessen er jeg svært glad jeg har gode venner, venner som Bente, som lar meg bare være der, i steden for å være hjemme alene.
MIn familie som jeg er svært glad, både min gamle familie, og min nye svigerfamilie.
Jeg er også svært takknemlig til min psykolog Ånen Nøding. Han er til stor hjelp for meg. Han får meg til å skjønne at dette skal gå bra, at jeg ikke er helt gal, men følger et "normalt" mønster. Og han får meg til å føle meg som en pastor, en psykisk syk pastor som trenger hjelp og hvile, men like fullt en pastor.
Og til slutt, men aller mest, min Monica! Jeg klarer ikke tenke på hva jeg skulle gjort uten deg, på hvordan det hadde vært i denne tiden viss ikke du var der. Var der for meg, sammen med meg.
Jeg elsker deg så utrolig høyt Monica!
Du er alt for meg!
posted by pastor-roald at 11:30 a.m.
3 comments
